jump to navigation

Huin102 H08 – Time 1: Innføring & Læringsteori Tuesday, August 19, 2008

Posted by Myriam Coco in Forelesninger, IKT Begrep / Concepts TIC, Learning Activities.
Tags: , , , , , , , ,
add a comment

Da var det første time for Huin102! Velkommen!

Det ble en tung time med mye å sette i gang.

Jeg ga noen detaljer om Huin102-kurset. Hvis dere lurere på noe så er det bare å spørre. Jeg sitter på kontor HF-345 og kan nå per e-post om jeg ikke er på kontoret.

Ellers begynnte vi gruppearbeid om centrale begrepper knyttet til:

  • IKT
  • Informasjon og Kommunikasjon Teknologi
  • Hva er IKT?
  • Når kom IKT?
  • Hvorfor har vi bruk for IKT i en læringssammenheng?

Vi så at, i følge standpunktet inkluderer IKT alt fra “smoke signals” til World of Warcraft eller bare handler om kommunikasjonsmiddler knyttet til data teknologi.

  • Læring?
  • Hva betyr læring?
  • Hvordan lærer man?
  • Hvilke læringsteorier er dere kjente med?
  • Finn 5 uttrykker (metaforer) som mener at man lærer
  • Hva er rollen til læreren?
  • Hva er rollen til elevene/studentene?

Vi gikk veldig fort gjennom de 2 største læringsteorier som brukes for å skape læringsverktøy – digitale eller ikke digitaler:
OBS!: Understrekk navn finnes på pensumlisten.

  • Behaviourisme – se Skinner: stimuli/respons – kan være effektivt for å lære automatisme (en programvare for at kirugere øver før de blir tillat til å operer om mennesker), Pavlov hunder
    Læringsprosees er sett som å gå i rett linje, Kunsskap bygges opp fra enkelt til mer komplisert
    kunnskap er overført fra læreren til studenten; læreren bestemmer det han/hun syns er enkelt eller vanskelig
    Fokus på undervisning
  • Konstruktivisme – Se Piaget, Bruner, Von Glasersfeldt, Vygotsky, Chandler, Armstrong, Kelly:
    Eleven er ingen ”clean slate” eller ”Sponge”: det finnes fra før forforestillinger, beliefs, personal theories, “constructs” (Kelly)
    Kunskapp overføres ikke, men konstrueres
    Samhandling: Zone of proximal development (Vygotsky)
    Læringsprosessen går ikke i rett linje, mend går frem og tilbake, utvikles, bearbeid av kunnskap
    Innenfor det konstruktiviste feltet: Elevautonomi: Holec, Little, Gremmo, Archer
    Fokus på læring
    Eleven/studenten lærer å lære, og blir ekspert på sin læring – utvikling av den metakognitive evnen
    Eleven/studenten har kontroll over alle stedene for læring

Noen spørsmål man kan tenke om i møte med IKT-verktøy som karakteriseres som pedagogisk.
Hvilken læringsteori støtter den?
Er verktøyet effektiv for læring?
Er den konsistent med teorien den hevder som bakgrunn?
Hvordan kan vi få tak i IKT-potensiellen for at læringsituasjonen effektivt støtter læring?
Sånn vil vi undersøke – og ta egne erfaring som eksempler

Til slutt har studentene skrevet en reflskjonsnotat om timen på egne blog eller på en tekst fil.

For timene med meg ambefales at man setter opp en blog en skriver på den om læringserfaringer.Se The F.A.Q. til Huin102 for mer opplysninger.

På torsdag begynner timene med Daneil Apollon, og i september med Claus Huitfeldt (se Huin102 Semesterplan – Høst08).

Advertisements

Didafran2 – time 8: L’Autonomie de l’apprenant Monday, January 28, 2008

Posted by Myriam Coco in didafran2, Forelesninger, Franskdidaktikk, learning, Litteratur, Precision - Time Machine.
Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , ,
add a comment

NOTE: Nous sommes le 1er février 2008, mais j’ai édité la date de publication pour la mettre à celle du jour du cours.

Ce lundi, le thème du cours a été l’autonomie de l’apprenant.

Notre définition de départ est celle de Holec (1981). Je ne m’attarderai pas beaucoup sur ce thème, étant donné que les étudiants ont reçu par courriel la présentation power point du cours. Comme certains extraits sont issus de publications non en ligne, je ne me permets pas de mettre la présentation en ligne.

Les auteurs cités et autres ouvrages liés au thème sont listés ici (liste non exhaustive) :

BENSON P., VOLLER P, Autonomy And Independence In Language Learning, ed. Longman, 1997.

BREEN M. P., MANN S. J., “Shooting arrows at the sun : perspectives on a pedagogy for autonomy”, in BENSON P., VOLLER P. (eds.), Autonomy & Independence in Language Learning, Longman, 1997.

CRABBE D., “Fostering autonomy from within the classroom : the teacher’s responsibility” in System, vol 21 n° 4 pp 443-452, Pergamon Press Ltd, 1993.

DAM L., From Theory To Practice, col. Learner Autonomy, Authentik, 1995.

GREMMO M.-J., “Former les apprenants à apprendre : les leçons d’une expérience”, in Mélanges Pédagogiques n° 22, C.R.A.P.E.L., 1995.

HOLEC H., Autonomy in Foreign Language Learning, Oxford: Pergamon, 1981.

HOLEC H., “Autonomie et apprentissage autodirigé en langues”, in ANDRE B. (ed.), Autonomie et enseignement / apprentissage des langues étrangères, Alliance Française, Didier Hatier, Paris, 1989b.

LITTLE D., “Learner autonomy : A theoretical construct and its practical applications” in die Neueren Sprachen 93, 5, 430-42, 1994.

LITTLEWOOD W., “Defining and Developing Autonomy in East Asian Contexts”, in Applied Linguistics 20/1 : 71-94, Oxford University Press, 1999.

RILEY P., “The guru and the conjurer”, in BENSON P., VOLLER P. (eds.), Autonomy & Independence in Language Learning“, Longman, 1997b.

SHEILS J., “La communication dans la classe de langue”, in Apprentissage et enseignement des langues vivantes aux fins de communication, projet n° 12, Conseil de la coopération culturelle, Conseil de l’Europe, 1993.

TREBBI T., “Apprentissage autodirigé et enseignement secondaire : un centre de ressources au collège, in Mélanges Pédagogiques n° 22, C.R.A.P.E.L., 1995.

VOLLER P., “Does the teacher have a role?”, in BENSON P., VOLLER P. (eds.), Autonomy & Independence in Language Learning, Longman, 1997.

NB: Les articles de Gremmo et Trebbi sont en ligne à cette adresse : http://revues.univ-nancy2.fr/melangesCrapel/sommairePrecedent.php3?id_rubrique=21

Etterarbeid: velg en av de to oppgavene (eller begge deler…)

A: MOO publikasjon, hvis du har begynt praksis og vil snakke om konkrete kontekster:

1. Lag en oppsummering av begrepet elevautonomi (bruk sitater)

2. Prøv å forestille deg på hvilket måte, i hvilken grad du ville fremme elevautonomi, om du ønsket å gjøre det (med tenke på elevene, hvor mye rom du er gitt av praksisveiledren, skolen, osv.)

B: Blog publikasjon om du ønsker å legge frem noe generelt:

1. Lag en oppsummering av begrepet elevautonomi (bruk sitater)

2. Prøv å forestille deg på hvilket måte, i hvilken grad du ville fremme elevautonomi, om du hadde ønsket å gjøre det

Obligatoriske oppgaver:

Jeg minner dere om at forumet med asynkron samtale er åpent i High Five.

Husk at dere må publisere et først logg innlegg om praksis erfaring. Dette publiseres i High Five på hver sitt rom.

Ønsker dere å dele erfaring som ikke inneholder sensitive opplysninger kan dere nytte bruk av blogg-verktøyet.

Lykke til med praksis!

Huin102 – Læringsteori & online seminar – Time 4 Tuesday, October 16, 2007

Posted by Myriam Coco in Forelesninger, HUIN102 blogs, Læring i gang, Learning Activities, Precision - Time Machine, z. Huin102 Information.
Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,
add a comment

Bonsoir!

Vi fikk i dag en INTENSIV TIME! Det virker som om det online seminaret gikk utrolig bra. Deltagene var ganske kjente med tekstene vi snakket om og debatten gikk uten break. Nok en gang ble det ingen pause! (Jeg beklager så mye for dette. Dere må si i fra for pause.)

Hele teksten til vårt seminar finnes i High Five Mooen, på HUIN102 Main. Der finner man bildet til en lydtape som heter HuinMinne. Den klikker man på og har tilgang til teksten vår (en lenke).

Jeg har ikke vært inne i teksten siden vi laget den, men jeg vil gjerne dele min inntrykk av seminaret. Vi snakket om artiklene til Chandlers, Gremmo, Von Glaserfeld, Armstrong og Laurillard (denne veldig lite).

1/ Jeg var imponert over deres kommentarer og tur/retur med tekstdelene, egen erfaring/hypoteser. Samhandlingen illustrerer veldig bra hvordan vi bygger kunnskap gjennom kommunikasjon, gjennom språket som forhandling. For å kunne snakke om begreper eller deler av artiklene måtte vi ble enige om mening, ovs. Det å samhandler for å gå videre i vår læringsprosesser viser hvordan læring er en sosiale aktivitet. Utviklingen til våre forforestillingene (a.k.a. representasjoner, (pre)conceptions, personal theories, constructs, ”personal constructs” (Kelly, 1955)), vår forståelsen av verden gjennomføres ved hjelp av dialog med andre eller/og ved bruk av verktøy, eller læringsaktivitet.
Jeg nesten gikk til Vygotskys begrep”sonen for den nærmeste utvikling” kjente som ”The Zone of Proximal Development (ZPD)”:

Zone of proximal development: the distance between the actual development level as determined by independent problem solving and the level of potential development as determined trough problem solving under adult guidance or in collaboration with more capable peers. (Vygotsky, 1978: 86.)

Litt mer info her: http://www.igs.net/~cmorris/zpd.html.

Til slutt av sesjonnen fortalte dere at samtalen våre ga dere et bedre forståelse av teksten, for eks.

2/ Undervisningsituasjonen var for meg veldig spennende. Som vanlig forebereder man seg, planlegger å gå gjennom ting og tang, en list av begreper jeg skulle snakke om, noen del av artiklene som kunne undersøkes… Men selvsagt gikk det ikke sånn. Og dette er helt OK! Dere kunne tekstene, var ivrige å snakke dem i følge deres behov. Dessuten, der kommer inn mitt alt så tregt norsk : å forstå dere, å formulere et svar, og da snakker dere om et helt annet tema!! Men dere var så engasjerte og flinke, at jeg kunne nesten vært overflødig? Lærerensrolle undersøkes…. Noen svar?

3/ Men der kommer inn loggen til vår samtale: den er nå en læringsobjekt som vi kan lese, reflektere om, ta som start for innlegg for blog om det hele eller et punkt.

4/ Og der kommer inn bloggen, hvor jeg får skrive her og der mer presisering i forholdt til spørsmål eller kommentater fra vårt online seminar! Det hele varer, varer og varer som batterien i reklamen….

Literatur:
Kelly, George. The Psychology of Personal Constructs. 2 vols. New York: Norton, 1955.
Vygotsky, L. S. Mind in Society : The Development of Higher Psychological Processes. Cambridge: Harvard University Press, 1978.

Mooen fines mer læringstoff om Laurillards artikkel laget av Carsten Jopp som underviste dette emnet. Der forteller han mer om Laurillards klasifiesering av de forskjellige media.

OBS! Vær oppmerksom på at vår samtale taler for 10-12 sider pensum, om dette er av noe interesse…. Jo mer dere skriver om spennende ting, jo enklere blir det å skaffe seg læringsstoff! 🙂


Klasserom snapshot
Board of the Day_time4 Nei, men, du…. Vi hadde jo et ONLINE SEMINAR, skjønner du…..

Jeg håper at dere fikk å lære ut at vår bruk av MOOen for det online seminaret. Et virtuelt virksomhet i tillegg til klasserommet, et lærigsverktøy som har fordeler og ulemper. Nok noe å tenke på, semesteroppgavemessig…

New post!!!
Mari orket mer i morges tidlig og skrev innlegg om det å undervise. Sikkert kan dere dele meninger!! Oi! Nå ser jeg at det var enda mer where it came from: Moo som arena for læring..

I morgen får vi del 2 av Digital kompetanse med Daniel Jung. Det blir en del i High Five Mooen, så husk brukernavn og passord. Dibbells artikkel er relevant for denne timen.

Gleder meg!

Huin102 – Læringsteori – Time 3 Monday, October 15, 2007

Posted by Myriam Coco in Forelesninger, HUIN102 blogs, Læring i gang, Learning Activities.
Tags: , , , , , , ,
2 comments

Halloen!

Det ble litt endring på vår timeplan idag, siden Daniel Jungs forelesningen måtte flyttes til onsdag. Men da kan vi sikre oss for at de fleste leste Dibbels artikkel til timen!

Ellers fortsatt vi med læringsteori med artikkelene til Chandler, Gremmo og Von Glaserfeld.

Opplegget ble slik at studentene ble delt i 4 grupper for å jobbe om en liten foredrag om en artikkel:

  • Gruppe 1 og 3: Von Glaserfeldt. Gruppe 1 en brukte tavlen med nøkkelord. Gruppe 3 hadde blogspublikasjon (ja, dette var en lenke) og følte seg litt “uferdig” med saken (om jeg får si det sånn).
  • Gruppe 2: Chandler. Gruppen delvis brukte internet siden til artikkelen til å forklare Shannon & Weaver’s kommunikasjons modell.
  • Gruppe 4: Gremmo. Presentasjonen ble helt muntlig og fikk tilbakemelding fra publikum med spørsmål om konkrete applikasjoner av teorien.

Klasserom snapshot:

Board of the Day - time 3

God innsats fra studentene som gikk gjennom punktene 1 og 2…

Dette var spennende og tidskrevende. Studentene ble bedt om å ta notater eller gjøre annet for å huske de andres sine lille forelesninger.

Ideen var da å sammenligne undervisningsintensjon, kunnskapsformidling av læreren/læringskilden og kunnskap/menings bygging (– pardon my Norwegian) av eleven/studenten.
Til side til hovedobjektivet var det å tenke på undervisningssituasjonen, og hvordan den kan bli bedret.

De som rekker å lese ferdig alle artiklene, dvs. de tre fra i dag + Armstrong + første del av Laurillards (s. 33-38) og orker mer, er mer enn inviterte til å publisere et lite innlegg om dagens læringserfaringen på sine weblogger. Det trenger IKKE å være fancy, nøkkelord kan bli nok. Det gjelder her å sette litt ord ute for å huske opplevelsen.

Så hva med i morgen?
I morgen snakker vi videre om læring, med debatt om de lille forelesningene, og kommer vi inn med mer læringsbegreper. Vi skal også snakke litt om de artiklene til Armstrong og Laurillard og jeg har intuisjon om at etter i dag, kan dere uten problem lese disse to. Tar jeg feil, sier dere i fra i morgen!

MEN enda mer spennende blir det uansett, siden dette blir et ONLINE seminarMOOen High Five. Så folkens, husk brukernavn og passord. Er vi heldige vil teknologien samarbeide og får vi teksten til vår time.

Vi sees i morgen!!